Furumomila og Torsby

Barmarksesongen er på hell, og vinteren er farlig nær. I skrivende stund befinner jeg meg i Torsby for å få noen mil på ski. Veit det er flere steder i Norge man kan gå på ski nå. Men pga. usikkerheten rundt vær og hvor bra/lange løyper det er på de ulike stedene, valgte jeg altså noen dager i Torsby.

Dro hit på morgenen i dag, og har kjørt en god mengdedag i tunnelen. Noterte 5 timer trening i dag, fordelt på 3 timer klassisk + 2 timer skøyting. Forholdene er helt ok. Ble litt fortere løst i forhold til sist jeg var her, mulig pga. en del mer folk. Ellers er «været» relativt stabilt inne i tunnelen.

På lørdagen som var, avsluttet jeg løpesesongen med Furumomila hjemme i Modum. Har deltatt på den lokale løpefesten de siste årene, som en siste test før vinteren setter inn. De siste tre årene har jeg så og si løpt på samme tid med følgene tider. 31,22,4 – 31,22,4 – 31,25,5. Så var gira på ny pers i år. Men med en god uke med trening i beina, og veldig lite fartstrening, var jeg ikke veldig sikker på pers i år heller. Og ja, du leste riktig, jeg løp eksakt like fort to år på rad

«Nytt av året» var at jeg endret litt taktikk. Tidligere har jeg alltid prøvd å henge på de beste så lenge som mulig, noe jeg sjelden har klart mer en 3 – 4 km. Veit jo at jeg ikke er god nok til å følge de beste i 10km, men den som intet våger, intet vinner.

Så i år åpnet jeg litt roligere. Jeg la meg i ryggen på Andreas Sjurseth, som er en meget habil løper jeg har knivet en del med tidligere. Følte han holdt et passe tempo de første kilometerne, og jeg kom godt i gang med løpet. Etter ca. 4 km. følte jeg meg så bra, at jeg etterhvert ville opp og dra. Bestemte meg for å vente til passering 5 km, men når vi passerte halvveis,  begynte jeg å slite med å holde farten. Tror ikke Andreas økte tempoet så veldig, men jeg klarte ikke å løpe like «billig».

Derfra og inn, ble det en kamp mot meg selv. Turte ikke å se på klokken om hvordan jeg lå ann. Følge det gikk alt for tungt til at det skulle bli ny pers. Jeg jobbet allikevel knallhard, kilometer for kilomoter, for å få en så god hardøkt som mulig. På 9 km. klikket jeg på klokken, og så at ny pers var innen rekkevidde. Men jeg måtte løpe den siste kilometeren ned mot 3 blank.

De siste 100m spurtet jeg som en gal, men var sikker på at jeg kom for seint. Derfor var det litt ekstra glede da jeg passerte målstreken på 31,11,2 og kunne konstantere ny pers med 11 sekunder.

Kom i mål 1,16 bak vinner Awet Kibrab, og bare 14 sekunder bak Andreas. Hadde jeg holdt ryggen hans helt inn, ville jeg altså løpt på under 31 minutter, som har vært et mål i mange år. Men enn så lenge er det ski jeg satser på, da får jeg være fornøyd med 31,11. Så prøver jeg å nå 30-tallet til neste år igjen.

Nå er det bare en måned igjen til sesongstart. Jeg blir i Torsby frem til onsdag, før det blir litt barmark hjemme. Så kommer jeg meg forhåpentligvis på «norsk snø» i starten av november.

Nå må jeg lade til intervall i morgen. Over og ut fra Torsby

//PK